Bloggen som døråpner for samfunnsdebatten

«Fritt fram på nett?» er tittelen på møtet som Norsk PEN og Norsk Journalistlag i fellesskap arrangerer mandag 2. februar i Litteraturhuset (Amalie Skram) i Oslo. Professor i statsvitenskap ved UiO, Bernt Hagtvet, anmeldte ifjor Hegnar Online for å spre rasisme, men politiet henla saken med begrunnelse i manglende lovhjemmel. Fagbladet «Journalisten»s redaktør nekter å redigere innlegg på nettet, men forlanger at forfatterne signerer med fullt navn, og bryter dermed et viktig ytringsfrihetsprinsipp: Å kunne offentliggjøre anonymt, forutsatt at redaksjonen vet om den reelle identiteten.
Møtearrangørene stiller følgende retoriske spørsmål som opptakt til møtet: Har enkelte publikasjoner nå helt frasagt seg sitt etiske og redaksjonelle ansvar? I tillegg til de allerede nevnte partsrepresentanter vil bloggeren Vampus (Heidi Nordby Lunde) og førstelektor i journalistikk ved HiO, Audgunn Oltedal delta. Forhåpentligvis kan det bli et spennende ordskifte, og ikke bare repeterende argumentasjonsrekker uten intellektuell bevegelse.

Jeg skal ikke komme debatten i forkjøpet, men oppholde meg i randsonen av den: Nettet som arena for ordskifter og belysning av problematikk som senere dukker opp i de tradisjonsbærende mediene, aviser, radio og TV. Vi har sett flere eksempler den siste tiden, som understreker hvilket stort potensial det seriøse og samfunnsengasjerte blogguniverset har, og ikke minst hvilken praktisk utvidelse av ytringsfrihetsarenaen det innebærer. Bare de ignorante, intellektuelt late eller kunnskapsløse kan idag hevde at blogguniverset ikke byr på seriøse aktører.
La meg eksemplifisere:
I desember besøkte tidligere statsminister og nå intellektuell frifant Kåre Willoch Dagsnytt 18-studio og kom med sin uttalelse om president Obamas nye stabssjef som «jøde». Ikke den klokeste og mest nyanserte kommentar fra Willochs munn, men det er ikke mitt poeng her. Uttalelsen ble ikke oppdaget i de tradisjonsbærende mediene, etter hva jeg kunne registrere, mens debatten raste nærmest fra første stund i blogguniverset. Og den fikk fortsette å rase, uten at de journalistiske tradisjonsbærerne brydde seg. Hvorfor ikke? Jeg tror tradisjonsbærerne blir svar skyldig.
Bloggmeningene var delte, synspunktene ble båret frem med argumenter av ulik karakter og kvalitet, og ordskifet var forhåpentligvis interessant uavhengig av hvilket standpunkt man inntok. Så, etter at TV2 kanskje hadde oppdaget debatten i blogguniverset og inviterte Mona Levin til studio, der hun gikk til frontalangrep på Willoch, ble debatten om bruk av ordet «jøde», aktuell antisemittisme og kritikk av Israel, løftet inn i nær sagt alle tradisjonsbærende redaksjoner. Jeg kan ikke se at belysningen i disse mediene har ført kvalitativt nye argumenter til debatten fra blogguniverset, men selvsagt ble ordskiftet nå i større grad et offentlig anliggende for langt flere mennesker. Det er utvilsomt en kvalitet i seg selv.
Men faktum er: Debatten oppsto på nettet, og foregikk der i lang tid før det journalistiske etablissementet oppdaget hva som foregikk. Som gammel journalist og redaktør, i avis, radio og TV, tenkte jeg første gang jeg så henvisningen til en debatt i Dagsnytt 18 i desember som nyhet i en avis som utkom et godt stykke ut i januar, at nyhetshundene blant redaktører ikke kunne ha en god dag.

Det andre eksemplet er debatten om regjeringens forslag til å fjerne blasfemiparagrafen i straffeloven, men samtidig innføre en paragraf for å utvide forbudet mot “hatefulle ytringer” til å omfatte ytringer også om religion, “slik at denne bestemmelsen varetar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på religion eller livssyn”. Også denne debatten hadde pågått i lang tid i blogguniverset, men nesten vært fraværende i de tradisjonsbærende mediene. Først da en underskriftskampanje mot lovforslaget, med signaturen til mange kjente navn fra samfunnsdebatten, ble en realitet, igjen her i blogguniverset, begynte de journalistiske tradisjonsbærerne å åpne sine spalter og studioer for denne livsviktige debatten om rammene for ytringsfrihet i landet.
Nok en gang: Debatten oppsto på nettet, så kom tradisjonsbærerne etter.

En viktig årsak til president Barack Omabas valgsuksess var hans kommunikasjonsstrategi som innebar utstrakt bruk av nettet. Den som nå besøker http://www.whitehouse.gov vil se at den nye administrasjonen allerede har etablert en bloggservice. Norske politikere er trege med å ta den nye kommunikasjonskanalen i bruk, selv om det finnes eksempler. Den tydeligste i posisjon i dag er nok fylkesordføreren i Sør-Trøndelag, Tore O. Sandvik (Ap). Men før eller senere vil mer betydningsfulle politikere enn ham følge i fotsporene til Sveriges utenriksminister Carl Bildt, den mest systematiske politiske blogger i Norden, og benytte nettet som kommunikasjonskanal med velgerskaren. Da vil mye av samfunnsdebatten skifte arena. De journalistisk tradisjonsbærende formatene vil få sin nåværende rolle redusert, på lengre sikt marginalisert, mens selve debatten vil ha alle muligheter til å bli forfriskende aktuell, fleksibel, rask og med et vell av ulike stemmer.

En spennende fremtidsutsikt, spør du meg. Men den stiller krav til innsikt, anstendighet og redelighet. Alminnelig høflighet og folkeskikk, rett og slett!

Advertisements

One Response to Bloggen som døråpner for samfunnsdebatten

  1. Et godt innlegg!
    Jeg lenket til deg, da det også var relevant for mitt blogginnlegg: http://carlchristiangrondahl.blogspot.com/2009/01/grasrotaktivisme-i-sosiale-medier.html

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: