Exit: Statsrådens taleskriver

“Gateskrift” heter en roman som nettopp er ankommet bokhandlerne landet over. Forfatteren er et pseudonym, Q, og begrunnelsen er følgende: Forfatteren vil la skriften tale for seg. Q virker lei av forfattere som snakker om tekstens fortreffelighet i mediene, av og til også snakker teksten i stykker eller gjør den overflødig.
Q er en forfatter som har skrevet bøker på et av de største forlagene, men som nå foretrekker små forlag og føler seg mer hjemme og verdsatt der. Q er ikke den første norske forfatter som gjør det spranget, og flere kan det bli. Q understreker at de litterære kvalitetskravene ikke er mindre strenge hos de små, kanskje strengere enn hos de store, også, mens det kommersielle presset definitivt er mindre.
Hvorfor pseudonymet Q? Selv hevder forfatteren at Q er alfabetets vakreste bokstav, altså er ren estetisk vurdering. Men så føyer Q til: Det er ikke hele forklaringen, uten å ville utdype det punktet.

Alt dette lar seg lese på Qs nyopprettete blogg: http://signertavq.wordpress.com
Q er nok en forfatter som vil delta i det offentlige ordskiftet, men tekstene skal få tale for seg.

For en forlegger er anonymitet selvsagt en spesiell utfordring, hvis man samtidig vil ha medieoppmerksomhet om sine utgivelser. Så får man i dette tilfellet forsøke å spre informasjonen på annen måte, og håpe at i hvert fall anmelderne vil oppdage romanen.

Hva handler så romanen “Gateskrift” om? Den byr på en skildring fra det politiske hverdagsmiljøet.

Statsrådens taleskriver har reist til Katedralbyen for å lage et utkast til ministerens kanskje viktigste tale noensinne. Temaet: “Det allintegrerte Hus som et demokratisk fortrinn.” Men han finner ikke lenger ordene, bildene, episodene han kan bruke for å gi talen kraft og et innhold som korresponderer med den virkelighet han ser rundt seg. Samtidig herjer alvorlig sykdom i ham, og taleskriveren vet at han lever med en begrenset tidshorisont.
Tidlig en morgen oppdager han en rektangulær gatestein støpt fast til asfalten i et fortau, stenket av blodet til en død katt. I steinen er det hugget inn en kryptisk beskjed, som han kan forfølge på nettadressen www.gateskrift.no. Dette blir inngangen til et utfordrende fortellerunivers i spennet mellom Katedralbyens mest tradisjonelle håndverk, steinhuggernes, og Internetts grenseløse frihet til å formidle historier. Taleskriveren kommer over flere gatetekster i byens fortau, med fordypninger på nettet.

Heller ikke historiene på www.gateskrift.no korresponderer med mandatet han har fått for statsrådens tale, og vanskeliggjør oppgaven han er satt til å løse ytterligere.
Samtidig blir han konfrontert med sin egen fortid, som menneske og maktens håndlanger.

Kort og godt: En roman om mennesker i livets og politikkens malstrøm.

Ja, såpass bør en forlegger kunne fortelle om romanen, uten å komme i konflikt med Qs ønske om å la teksten tale for seg.

God lesning!