Beskjeden var ventet, og nå er bekreftelsen kommet: Kreftkrigeren Hans Petter Mittet er død, 66 år gammel. En usedvanlig sterk og energisk mann måtte til slutt gi tapt, han visste selv at kreften som spredte seg i kroppen ville avslutte livet innen overskuelig tid. Han hadde stanset aktiv behandling av kreftsykdommen, den medisinske innsatsen var fokusert på å lindre smerte.
Som forlegger ble jeg kjent med Hans Petter Mittet, og samarbeidet resulterte i den mest hudløse boken som utkom på norsk høsten 2008. Tittelen var hentet fra visittkortet hans, i bestemt form: Kreftkrigeren, med undertittel: Kampen for et lengre liv. Boken vakte opppsikt, og høstet mange godord. Jeg hitsetter formuleringer fra en av Norges fremste kreftspesialister, overlege og professor Stein Kaasa ved St. Olavs universitetssykehus i Trondheim: “Denne boka er skrevet med hodet og hjertet. For helsepersonell er den et helt nødvendig korrektiv. Jeg er helt sikker på at denne boka er viktig. Tusen takk for bidraget ditt, Hans Petter! Du skal også ha takk for at du forteller så åpent om sykdom som fortsatt er omgitt av mange myter og fordommer. Vi lever i en tid med åpne kanaler og masse informasjon, men åpenheten gjelder ikke det mest alvorlige: Livet og døden. Her har du vært utrolig ærlig”. Norsk sykepleierforbunds etiske rådgiver, Marie Aakre, beskrev boken på denne måten: “…en fortelling like intens og engasjerende som personen selv. (…) Jeg tar meg selv i stadig å undres over hvor forfatteren tar viljestyrke og livsmot fra”.
Å skrive en bok er et hardt og oppofrende arbeid, i tillegg var smertene tidvis store, men Hans Petter Mittet fullførte manuskriptet, slik at boken kunne komme ut rett før jul. Ideen om en bok var ikke hans egen, den ble initiert av informasjonsavdelingen i Helsbygg Midt-Norge, som Hans Petter Mittet hadde bistått med velformulerte epistler i magasinet “Pulsen” om det å leve med kreft. Mitt inntrykk var at han betraktet det som svært viktig å få fortalt sin historie, ikke bare fordi den kanskje kunne få særlig menn til å oppsøke lege i tide når de har mistanke om at noe alvorlig galt er på ferde i kroppen, noe han selv ikke hadde gjort, med de konsekvenser det medførte, men også fordi han, med den mentale styrke han hadde, ville vise andre viktigheten av ikke å gi opp, men kjempe videre.
Hans Petter Mittet var gammel næringslivsmann, med mange tunge lederoppgaver bak seg. Han var prosjektorientert og rasjonell, med den utålmodighet etter å bli ferdig som gjerne preger prosjektmakere, og han betraktet både kampen mot kreft og det å skrive en bok som to prosjekter. Evnen til å kombinere prosjekter kom tydelig frem da vi skulle lansere “Kreftkrigeren” i det store auditoriet i den gamle sentralblokken ved St. Olavs hospital i begynnelsen av desember ifjor. Hvilken dag ville passe? Jo, det måtte bli den dagen han likevel skulle til sykehuset for en operasjon, for å lindre smertene i magen. Vi lanserte boken, med stor suksess, klokken 1100, to timer senere la han seg på operasjonsbordet. Operasjonen ble ikke like vellykket.
Hans Petter Mittets pågangsmot og humør var slående. Han så både livet og døden i hvitøyet, uten å blunke, men gjerne med en latter. Et par ganger han besøkte meg på kontoret i forlaget overmannet smertene ham, ved det ene tilfellet slik at tårene sto i øynene hans, men etter å ha krøket seg sammen i en stol og etter at smerterien hadde sluppet taket noenlunde, dukket det markante smilet og glimtet i øyet frem igjen. Han var klar til å kjempe videre, og visste hva han ville. Han fremsto tydelig, og boken dokumenterer hvordan han også gikk i nærkamp med et offentlig helsevesen når han oppdaget kritikkverdige forhold. Han var en stor ressurs, som også helse-Norge skulle få trekke betydelige veksler på.
Samtidig var han en frodig, modig og humørfylt forteller, som reiste seg en minnestein også i form av en bok.
