Det planlagte selvmord

Enkelte mennesker, konfrontert med uhelbredelig sykdom eller av andre tvingende årsaker, tar sine liv etter nøye planlegging. De velger å gå ut av tiden for egen maskin, selv om handlingen vil skape sår og sorg hos de etterlatte. Selvmord var forøvrig tema i en tekst på denne bloggen 17. april, Et selvmordsgitter.

Det planlagte selvmord er tematikken i to ferske skjønnlitterære bøker, den ene roman, den andre en diktsamling. Johan Mjønes’ debutroman “Terminalhastighet” har allerede høstet mange lovord, nå kommer den allerede kritikerroste poeten Fartein Horgar med diktsamlingen “Nedstigning” (Communicatio). Gjennom flere tekstnivåer vever han denne gang en stille, dramatisk historie, med episk tråd og fordypende punktnedslag med sterk poetisk kraft. En mørk, klok og vakker samling, til ettertanke og refleksjon.

Om Horgars forrige og utsolgte diktsamling, “Skipsbiblioteket” (Communicatio, 2005), skrev den prisbelønte kritikeren Steinar Sivertsen: “Det er en slags godmodig bisterhet og illusjonsløs livsklokskap i den stemmen som taler til oss her – et menneske som har gitt opp ‘jakten på den perfekte / følelsen’. I det hele tatt har boken noe humoristisk, romslig og uvørent ved seg som gjør den sjarmerende og troverdig”.

Her er en smakebit fra “Nedstigning”:

Likevel, han måler seg
mot store oppdagere,
vil bli førstemann
til hudpolen, snøblind fra start
og i dårlig form
vil han kjempe
seg frem,
og siden,
øyhoppe i bukspyttkjertelen,
gå fortapt i det indre øret,
jakte med sommerfuglhåv og
tegnspråk på tapte
rester av lyd.