Et mord i Wien

Igår ble den tidligere tsjetsjenske opprørssoldaten Umar S. Israilov (27) skutt og drept på gaten i den østerrikske hovedstaden Wien. Fire menn satt og ventet på ham i to biler da han kom ut av en dagligvarebutikk, Israilov oppdaget dem, prøvde å stikke av, men ble innhentet og henrettet. Israilov forlot opprørsstyrkene som kjempet mot de russiske soldatene i Tsjetsjenia og det russiskestøttete nåværende regimet med president Ramzan A. Kadyrov, en brutal potentat med gode forbindelser til Kreml og tidligere president og nåværende statsminister Vladimir Putin. Israilov var i en periode livvakt for den tsjetsjenske presidenten. I eksil har den tidligere livvakten anklaget Kadyrov for alvorlige menneskerettighetsbrudd, blant annet å gi ordre om og selv delta i kidnappinger og tortur.

En mann er pågrepet av østerriksk politi, mistenkt for å ha deltatt i drapet. Mannen er tsjetsjener, med innvilget asyl i Østerrike.

Den drepte visste åpenbart at han levde med en dødstrussel hengende over seg, og hadde opplyst til østerrikske myndigheter at han var blitt utsatt for press om å tilbakekalle anklagene mot president Kadyrov, fremmet både overfor russiske anklagemyndigheter og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Østerriksk politi skal også ha fått opplysninger fra tsjetsjenske kilder om at det visstnok eksisterer en drapsliste på 300 tsjetsjenere i eksil, motstandere av det nåværende regimet. 50 av disse lever i Østerrike. Israilov var en av dem.

Fra et norsk synspunkt er det grunn til å være spesielt oppmerksom på den fatale hendelsen i Wien og informasjonen derfra. Her i landet bor nemlig også en stor gruppe tsjetsjenere, drevet i eksil av krig og forfølgelse. Som forlegger for den tsjetsjenske forfatteren Musa Mutaev, som er blitt en slags lederskikkelse i det tsjetsjenske eksilmiljøet i Norge, kjenner jeg problemstillingen ytterligere nær. Hans samling fortellinger, “Kuntas skygge” (2007), tegner et grimt bilde av krig, tortur og undertrykkelse i Tsjetsjenia.
Statlig terror og forfølgelse av regimemotstandere er i dag grenseoverskridende.

I 2003 utga Communicatio Forlag boken “Tsjetsjenia. Der enkene blir selvmordsbombere”, skrevet av Høyres tidligere forsvarspolitiske talsmann på Stortinget og OSSE-observatør, Ingvald Godal. Boken fikk en meget god mottakelse blant kompetente kritikere, men russerne følte seg støtt på mansjetten. Godal ble utsatt for russisk raseri på et møte med en ambassaderepresentant i Bibliotekbaren på Hotel Bristol. På mitt kontor i forlaget begynte plutselig merkelige e-poster å dukke opp. De var tomme, men adressen i avsenderfeltet var interessant: adm@duma.ru
E-postene kom altså fra en server i den russiske dumaen. Jeg hadde aldri tidligere mottatt e-post derfra, og jeg kjente ingen der. E-postene hadde altså intet eksplisitt innhold, men implisitt lå likevel et budskap der, kanskje også litt truende: Vi vet om deg! Men hvem disse “vi” var, vet jeg ikke. Etter en stund tok de tomme e-postene slutt.

Men jeg husker dem.